Vilkår for oppreisningserstatning

Definisjonen på oppreisningserstatning er at det er en erstatning for tort og svie. Det er med andre ord en erstatning for ikke-økonomisk skade. Loven stiller som vilkår at det har vært en forsettlig eller grovt uaktsom forvoldelse av krenkelse på person. Oppreisningserstatningen fungerer nesten som en straff. Hensikten med oppreisningserstatning er å straffe den som er ansvarlig og å hindre at det skjer, samtidig som at den som blir utsatt for skade skal få en kompensasjon.

Hvilke skader gir rett til oppreisningserstatning?

Det er et vilkår for oppreisningserstatning at den skadelidte kan bevise at han er påført en konkret skade. Det vil si at ikke alle voldshandlinger gir rett til oppreisningserstatning selv om de er påført med forsett. Alternativt kan den som er blitt utsatt for visse personlige krenkelser ha rett til oppreisningserstatning. Det gjelder for eksempel den som er blitt utsatt for tvang, frihetsberøvelse, trusler, mishandling, seksuelle overgrep mv.

Det er ikke nødvendig at man har blitt påført en fysisk skade for å oppfylle vilkårene for oppreisningserstatning. Psykiske plager, ulemper og smerter kan også gi rett til oppreisningserstatning. Det er ikke nødvendig at skaden er varig.

En som har vært utsatt for grov uaktsom vold kan ha rett til oppreisningserstatning fra skadevolder eller som voldsoffererstatning. En bilulykke kan på samme måte gi rett til oppreisningserstatning hvis skaden er forvoldt ved forsett eller grov uaktsomhet. Pasientskader og yrkesskader gir ikke rett til oppreisningserstatning.

Den som har blitt direkte krenket eller skadet har rett til oppreisningserstatning. Ved dødsfall kan nærstående ha krav.

Hvilken grad av skyld gir rett til oppreisningserstatning?

Loven stiller kvalifisert krav om skyld ved å stille som vilkår at det skal være grovt uaktsomt eller forsettlig handling. Det er altså ikke nok å bli skadet ved et hendelig uhell. Skadevolder må være mer enn lite å laste for krenkelsen /skaden. Det er atferden som skal være grovt uaktsom eller forsettlig. Det vil si at også sinnssyke kan bli ansvarlige. Det er ikke nødvendig at den ansvarlige forstår konsekvensene av handlingene sine, så lenge den som handler har skyld i selve handlingen.

Størrelsen på oppreisningserstatningen

Oppreisningserstatningen fastsettes ut fra en konkret vurdering av hva som er rimelig, basert på handlingens grovhet, graden av skadevolders skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og omfanget av skadevirkningene handlingen har påført den fornærmede. Dersom den ansvarlige skadevolder har misbrukt sitt slektskapsforhold eller tillitsforhold til den fornærmede, vil det tale for høyere oppreisningserstatning. Det samme gjelder hvis handlingen er utført på en særlig smertefull eller krenkende måte. Større grad av skyld hos skadevolder gir høyere erstatning. Det kan også være subjektive forhold som gjør at skadelidte har blitt særlig krenket eller skadet som følge av handlingen og det kan gi rett til økt oppreisningserstatning. Partenes økonomi tillegges også noe vekt ved fastsettelsen av oppreisningserstatningen.

Det har i senere tid skjedd en normering av oppreisningserstatningen for flere straffebud. Det vil si at det gjennom rettspraksis er fastsatt bestemte beløp for de ulike straffbare handlingene. Det gjør det enklere for domstolene å vurdere sakene og det sørger for større likhet og rettferdighet. Noen eksempler på standardiserte satser er:

Forsettlig voldtekt: kr 150.000

Grov uaktsom voldtekt: kr 90.000

Forsettlig drap: kr 200.000

Grovt uaktsomt drap: kr 125.000

Les også Hva kan man få i voldsoffererstatning?

Hei! Velkommen til rettshjelpsadvokaten. Har du erfart noe lignende, vil jeg gjerne høre fra deg.

Powered by WordPress.com. Tema: Baskerville 2 av Anders Noren.

opp ↑