Hva kan man få i voldsoffererstatning?

Nivået for oppreisningserstatning for straffbare handlinger varierer ut fra handlingens grovhet og risikoen for alvorlig skade for offeret.

Høyesterett har i Rt 2013-727 uttalt at oppreisningens størrelse skal avgjøres ut fra handlingens objektive grovhet, graden av skadevolderens skyld, fornærmedes subjektive opplevelse, samt art og omfang av skadevirkningene påført fornærmede.

Jeg gir deg her en oversikt over hva man kan få i voldsoffererstatning for ulike straffbare handlinger. Oversikten er basert på saker fra rettspraksis de senere årene:

Voldtekt

Høyesterett har i Rt-2011-743 normert oppreisning etter voldtekt til 150.000 kr. Beløpet kan økes om det foreligger særlige grunner. Særlige grunner kan være at en er blitt spesielt hardt rammet eller at offeret var barn. For voldtekt av barn har Høyesterett sagt at nivået skal være på minst 175 000 kr, mer om voldtekten har fått alvorlige følger.

Seksualforbrytelser mot barn

Oppreisningsnivået for seksualforbrytelser mot barn har økt de senere årene i tråd med at straffenivåene har økt. Domstolene har ikke normert nivået for seksualforbrytelser mot barn fordi sakene er så forskjellige. I praksis vil retten ofte benytte normen for voksne som en veiledning. Hvis barna har veldig lav alder, kan erstatningen bli høyere. I Rt 2012 s 1129 fikk to barn på seks og ni år som var utsatt for seksuelle overgrep 120.000 kr hver.

I LE-2015-168412 ble en mann som var dømt for seksuelle handlinger med sin stedatter dømt til å betale 150.000 kr i oppreisning.

Mishandling av ektefelle

I Rt 2007 s 1537 valgte Høyesterett å ikke normere oppreisningsnivået for mishandling i ekteskap. Det er ikke pr i dag etablert en norm for oppreisningserstatning for mishandling i ekteskap. Høyesterett mente at oppreisningen skulle vurderes ut fra mishandlingens varighet, den psykiske bindingen mellom gjerningsmannen og offeret, og det at handlingene skjer skjult i hjemmet som skulle være et trygt sted. I Rt 2012 s 186 ble en mann dømt til å betale 150.000 kr for å ha mishandlet sin ektefelle i 18 år.

Erstatningsnemnda for voldsofre innvilget i ENV-2012-147 en kvinne 60.000 kr for vold og trusler fra nærstående i ni år. I ENV-2013-1300 fikk en kvinne 50.000 kr i oppreisning for vold gjennom 1,5 år.

Barn som er vitne til vold mot en nærstående

I Rt 2010 s 949 fikk barnet 90.000 kr i oppreisning etter å ha sett at moren ble mishandlet av faren.

I ENV-2013-2533 hadde et barn fått psykiske skader etter å ha vært vitne til at moren ble utsatt for vold og trusler i over fire år. Barnet fikk 50.000 kr i oppreisning.

Enkeltstående voldshendelser / overfall

Hva man kan få i voldsoffererstatning for enkeltstående voldshandlinger /overfall varierer ut fra hvor alvorlig handlingen er og hvor stort skadepotensiale er. I ENV-2013-3478 ble en kvinne dyttet inn i en murvegg av kjæresten. Hun fikk tannskader, nesebrudd, to blødninger i hjernen og psykiske skader. Hun fikk 30.000 kr i oppreisning.

I ENV-2014-1478 hadde en søker blitt slått i ansiktet av en ukjent person. Hun mistet en fortann og skadet den andre fortannen og fikk angst. Hun fikk 25.000 kr i oppreisning.

Jeg har jobbet for Erstatningsnemnda for voldsofre og har lang erfaring som advokat i saker om voldsoffererstatning. Ta kontakt om du lurer på noe med voldsoffererstatning.

Når har du krav på forsvarer?

Alle har rett til å la seg bistå av forsvarer i en straffesak. I noen saker dekker det offentlige utgiftene til forsvarer. Når har du krav på forsvarer?

Siktede har rett til forsvarer

Det gjelder om den det gjelder har status som siktet. Du anses som siktet hvis politiet har brukt tvangsmidler, slik som for eksempel ransaking, pågripelse eller lignende. Du er også siktet dersom politiet kaller deg siktet i saken eller når saken er kommet til retten. Da har du krav på forsvarer.

Den som har blitt pågrepet av politiet, får rett til offentlig oppnevnt forsvarer hvis politiet vil holde på en i mer enn 24 timer. Om siktede er under 18, har siktede krav på forsvarer om politiet vil holde på ham i mer enn 12 timer.

Siktede har krav på forsvarer i en rettssak. Dette gjelder likevel ikke i saker som handler om kjøring i påvirket tilstand eller om saken gjelder en bot fordi siktede har nektet å vedta. Siktede har heller ikke krav på forsvarer i tilståelsessaker der politiet påstår fengsel i mindre enn 6 måneder.

Som du ser så er det en del saker der en kan ha rett til å få dekket en forsvarer av det offentlige selv om det ikke oppnevnes automatisk.

Krav på forsvarer ved særlige grunner

Det finners en viktig regel som sier at siktede har krav på forsvarer hvis det er «særlige grunner» for det. Dette omfatter alle personlige forhold som for eksempel sykdom, språkvansker, alder, sosiale forhold som inntekt og bakgrunn, samt forhold som går på saken. Hvis saken er komplisert eller om den er alvorlig, har du krav på forsvarer.

Regelen er nå slik at dersom siktede kan få fengsel i mer enn 2 måneder og den ikke kan beskrives som helt opplagt, har siktede krav på forsvarer. Det vil si at det skal bli oppnevnt en forsvarer i alle saker som gjelder vold, narkotika og en god del av vinningsforbrytelsene.

Selv om politiet eller retten ikke har oppnevnt forsvarer, kan det altså likevel være grunner som gjør at siktede likevel har krav på forsvarer.

Om du lurer på om du har krav på forsvarer i en sak, ta kontakt på telefon 977 17 634. Jeg har bistått som forsvarer i mange saker og kjenner reglene godt.

Barn og straff

Et område jeg engasjerer meg for er straffesaker der barn er siktet eller tiltalt.

I straffesaker vil alle som er under 18 år på tidspunktet for den straffbare handlingen være å regne som et barn (barnekonvensjonen art. 1) Straffesaker der barn er siktet eller tiltalt varierer som alle andre saker i alvorlighetsgrad. Mindre alvorlige straffbare handlinger ender som regel med at det gis forelegg. Det kan likevel være lurt å kontakte advokat i slike saker for å få råd om en skal vedta forelegget eller ikke.

I alvorligere saker der en voksen ville ha blitt dømt til ubetinget fengsel, slik som for eksempel ved kroppsskader, vil den normale reaksjonen for barn være betinget fengsel eller samfunnsstraff. Ved de mest alvorlige sakene skal man bruke ungdomsstraff eller ubetinget fengsel.

Når det gjelder barn er det viktig å benytte seg av en forsvarer som forstår de reglene som gjelder for behandling av barn i strafferettspleien.

 

IMG_5785-kopi 2

Har du plikt til å forklare deg for politiet?

Ingen har plikt til å forklare seg for politiet etter Straffeprosessloven §230 Dette gjelder både for deg som er vitne, mistenkt eller siktet.

Generelt kan en si om hvorvidt en skal nekte å forklare seg eller ikke, at noen ganger er det en fordel å forklare seg og andre ikke.

Før du forklarer til politiet, er det lurt å snakke med en advokat. Dette for å avklare hvordan du skal forholde seg til om du skal forklare eller ikke. Det viktigste er at en advokat kan hjelpe deg med å få innsyn i dokumentene dersom du er mistenkt eller siktet (straffeprosessloven §242). Dersom du kontakter meg, vil jeg kunne hente inn dokumentene og gå igjennom disse med deg før du forklarer deg. Om en vet hva politiet vet og hva andre har sagt, stiller en helt klart sterkere. Dersom du verken er mistenkt eller siktet, kan det også være lurt å snakke med advokat før du forklarer deg. Det finnes en del grunner som gjør at du kan nekte å forklare deg til politiet.

Politiet vil ofte vise til at en har plikt til å møte for å avklare om en skal forklare seg eller ikke etter Straffeprosessloven §230. Dette stemmer ikke helt. Dersom det er klart at du vil nekte å forklare deg, kan du si fra om dette til politiet. Da har du heller ikke møteplikt. Du kan i denne forbindelse vise til Ot. prp. nr. 66 (2001-2002) side 136;

Dersom politiet etter å ha fått slik melding ikke har noen grunn til å tro at vitnet vil ombestemme seg, vil det etter departementets vurdering ikke lenger foreligge grunnlag for møteplikt og avhenting.” Samt Norsk Lovkommentar note 1778 til § 230; ”Det er derimot ikke grunnlag for å innkalle vedkommende dersom det allerede er klart at vedkommende ikke er villig til å forklare seg.

Dersom du nekter å forklare deg, vil det bli opp til politiet om det skal innkalles til rettslig avhør ved domstolen. Ofte vil politiet gjøre dette dersom du har forklaringsplikt ovenfor domstolen. For domstolen er det kun siktede eller et vitne som har fritak for forklaringsplikt som kan nekte å forklare seg. Møteplikt har imidlertid alle uansett om det er avklart på forhånd at vitnet eller siktede vil nekte å forklare seg.Cambodia-Vietnam 06 118

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: