Når kan barnevernet fatte akuttvedtak?

Etter lov om barnevernstjenester § 4-6 kan barnevernsleder fatte vedtak om plassering av et barn utenfor hjemmet mot foreldrenes vilje.

Bestemmelsen nevner imidlertid først at dersom det er slik at foreldrene ikke er i stand til å gi barnet omsorg på grunn av sykdom eller andre årsaker så skal barnevernet sette inn hjelpetiltak i hjemmet. Det første som skal skje er derfor ikke at barnet tas ut av hjemmet. Det er at barnevernet ser hvordan de kan hjelpe barnet der det er – i hjemmet.

Det er kun dersom svært strenge vilkår er oppfylt at barnevernsleder kan fatte vedtak om plassering utenfor hjemmet. Det kan kun skje dersom barnet blir “vesentlig skadelidende” ved å bli i hjemmet at plassering utenfor hjemmet skal skje.

Sagt med andre ord så skal det være en akutt situasjon som ikke kan hjelpes på noen annen måte en å ta barnet ut av hjemmet.

Noen situasjoner er akutte og andre ikke og selv om situasjonen er akutt så er ikke dette ensbetydende med at omsorgen må overtas permanent. I følge BUFdir gikk det videre til sak om omsorgsovertagelse i sakene til 4 av 10 barn (2015).

I alle saker der barnevernet har fattet akuttvedtak så har foreldrene krav på fri rettshjelp. Om barnet er over 15 år har også barnet krav på dette.

Det må være en akutt situasjon

Kravene til situasjonen er at den er akutt. Det kan ikke være slik at det kun er bekymring over tid som begrunner dette. Situasjonen må være slik at det har oppstått noe som skaper en akutt fare for barnet ved å bli i hjemmet. At barnevernet frykter en skjevutvikling over tid vil da ikke være tilstrekkelig. Dette kan for det første forebygges ved hjelpetiltak og for det andre er det ikke noe som er akutt.

 Krav til bevis

Hvilke krav er det til bevis for den akutte situasjonen? For å fatte vedtak i barnevernsaker er det et krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt. Når det gjelder nyfødte og akuttvedtak på sykehuset gjelder det en regel om at det må være overveiende sannsynlig ,jf. barnevernsloven § 4-8.

Alminnelig sannsynlighetsovervekt betyr at det som påstås må være mer en 50% sannsynlig. Det er ikke nok at det er mulig det må være konkrete holdepunkter for å si at det er sannsynlig.

Situasjonen kan ikke avhjelpes med hjelpetiltak

Om den akutte situasjonen kan hjelpes på annen måte så skal det ikke fattes noe akuttvedtak. Det er mye som kan hjelpes med andre tiltak. Om det er frykt for rus så kan barnevernet sette inn ruskontroll. Om det er frykt for at forholdene i hjemmet ikke er bra så kan det settes inn både hjelpetiltak for både veiledning og kontroll. Et annet hjelpetiltak dersom barnet ikke kan bli boende hjemme er å finne andre steder barnet kan bo. Dette kan som regel også gjøres i samarbeid med foreldre. Det typiske her er familieplassering.

Det må være til barnets beste

Det er et krav i alle saker der barnevernet griper inn at inngrepet er til barnets beste. Selv om det foreligger en akutt situasjon som ikke hjelpetiltak kan ordne på må det likevel ses på om det er det beste for barnet og bli tatt ut av hjemmet.

Plassering utenfor hjemmet med ingen eller begrenset kontakt med omsorgspersoner er et relasjonsbrudd og kan medføre fare for psykisk skade for barnet. Spørsmålet er da om hva som er farligst. Det er grunn til å være bekymret for at akuttvedtak kan gjøre mer skade en ikke å gripe inn. Psykolog Ragnhild Pettersen har tatt opp noen slike tilfeller i en artikkel fra 2016. Det gjør det også mer bekymringsfull at akuttvedtak brukes dobbelt så ofte i saker med barn under 6 år som i saker med barn over 6 år.

Gode løsninger som minimerer fare for barn både i forhold til risiko i hjemmet og risiko for ved akuttvedtak i seg selv er derfor sentralt. Hjelp i hjemmet eller i trygge og kjente omgivelser vil alltid være den beste løsningen.