Gulating lagmannsrett behandlet en sak i februar 2018, hvor den kom til at en mann skulle frifinnes for sovevoldtekt. Mannen ble likevel dømt til å betale 150.000 kr i oppreisningserstatning til kvinnen. Det er ulike beviskrav for straff og erstatning. Derfor kan fornærmede få erstatning selv om skadevolder blir frifunnet for å ha begått den straffbare handlingen.
Lagmannsretten uttalte:
“Det er ikke tvilsomt at et sivilt krav står på egne ben, og ikke er avhengig av at en skadevoldende handling kan straffes. Dersom et sivilt krav bygges på en handling som kan være straffbar, avhenger således ikke det sivile krav av at det blir reist straffesak som ender med domfellelse. Etter dagens prosesslovgivning er det heller ikke noe til hinder for at slike krav fremmes i samme sak som straffekravet, selv om straffekravet der skulle ende med frifinnelse. Det følger imidlertid av sikker rett at om et sivilt krav skal bygges på et særlig belastende faktum, for eksempel en forsettlig eller grov uaktsom integritetskrenkelse, er det ikke tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt. I slike situasjonen gjelder et krav om klar sannsynlighetsovervekt. Dette kravet er likevel ikke så strengt som beviskravet for å domfelle til straff.”
Det kan være svært vanskelig å bevise en voldtekt ut over enhver rimelig tvil, slik som det kreves for å idømme noen straff. I denne saken la lagmannsretten vekt på at skadelidte forklarte seg konsekvent og at hun hadde hatt kraftige og langvarige etterreaksjoner på voldtekten. Ut fra det vurderte lagmannsretten at det var klar sannsynlighetsovervekt for det hendelsesforløpet som skadelidte forklarte. Vilkårene for å tilkjenne kvinnen oppreisningserstatning var dermed tilstede.
Standarderstatning for voldtekt er satt til 150.000 kr og lagmannsretten så ingen grunner til å fravike standardnivået. Mannen ble følgelig dømt til å betale henne 150.000 kr.
Hei! Velkommen til rettshjelpsadvokaten. Har du erfart noe lignende, vil jeg gjerne høre fra deg.