IKEA leverte sofa uten trekk og krevde at jeg betalte for et annet trekk – de fikk ikke medhold

Jeg kjøpte en sofa på IKEA med trekk. Da sofaen kom, var IKEA tom for trekk, så de leverte meg sofaen uten trekk. For å få et trekk til sofaen min, hevdet de at jeg måtte betale for et trekk som var mye dyrere – og kostet nesten en tredjedel av det jeg hadde betalt for sofaen. Jeg nektet å betale og IKEA bragte saken inn for Forbrukertvistutvalget. Der fikk de ikke medhold.

Jeg var på IKEA og skulle kjøpe ny sofa. Jeg valgte en som stod utstilt i butikken, komplett med trekk, fotskammel og puter. Da sofaen ble levert, var det uten trekk. Det er rimelig upraktisk med en sofa uten trekk, så derfor kontaktet jeg IKEA for å få levert et nytt trekk. De hevdet at trekket som jeg hadde bestilt, hadde gått ut av produksjon. De eneste trekkene de hadde tilgjengelige, var i andre farger og kostet nesten en tredjedel av hele sofaen. Jeg  valgte den fargen som lignet mest på den jeg hadde bestilt.

Etterpå sendte IKEA meg regning for trekket. Regningen var på nesten en tredjedel av det jeg hadde betalt for hele sofaen. De tok ikke hensyn til at jeg allerede hadde betalt for en sofa med trekk, men krevde at jeg betalte det nye trekket i sin helhet. At de hadde levert meg en sofa uten trekk, brydde de seg ikke om. De hevdet at det trekket jeg hadde valgt, var så pass mye dyrere enn det trekket jeg hadde betalt for, at jeg skulle betale hele prisen for det nye trekket, i tillegg til det jeg hadde betalt for sofaen.

Da jeg bestred fakturaen, sendte IKEA saken til Lindorff, som på nytt krevde at jeg betalte regningen. Igjen bestred jeg kravet. Jeg hadde jo betalt for en sofa med trekk! Dermed sendte IKEA saken til Forbrukerrådet. Da det ikke var mulig å inngå forlik der, gikk saken videre til Forbrukertvistutvalget. Jeg la ned påstand om å bli fritatt fra betalingsplikten.

Spørsmålet som Forbrukertvistutvalget skulle ta stilling til, var om leveringen av det nye trekket var å anse som avhjelp. Etter forbrukerkjøpsloven kan forbrukeren velge mellom å kreve at selgeren sørger for retting av mangelen eller leverer tilsvarende ting (omlevering). Forbrukeren har ikke krav på avhjelp dersom kravet volder selgeren urimelige kostnader. IKEA anførte at det var urimelig at jeg skulle få trekket uten å betale for det. At trekk som selges alene er forholdsvis mye dyrere enn det trekket som er inkludert i prisen for sofaen, ble altså brukt som argument for at jeg skulle betale ekstra. Trekket kostet nesten en tredjedel av prisen jeg hadde betalt for sofaen. Av denne grunn mente IKEA at det var urimelig at jeg ikke skulle betale. Den eneste forskjellen på trekkene var fargen. Jeg ville egentlig ha den fargen jeg hadde kjøpt, men da jeg valgte det trekket som lignet, mente IKEA altså at det var helt urimelig.

Forbrukertvistutvalget var ikke enige i at en prisstigning på 28,44%  var urimelig. De viste til at avhjelp skal skje uten kostnad og uten vesentlig ulempe for forbrukeren innen rimelig tid og uten risiko for at forbrukeren ikke får dekket sine utlegg av selgeren. Det følger av forbrukerkjøpsloven § 30. I medhold av denne bestemmelsen hadde jeg altså rett til å få levert et nytt trekk uten å skulle betale for det. Dermed ble jeg frifunnet fra betalingsplikten for det nye kravet.

Jeg ble rimelig forbauset over at IKEA mente jeg skulle betale for noe jeg allerede hadde kjøpt og betalt for. At de valgte å gå helt til Forbrukertvistutvalget før de ga seg, var enda mer overraskende. Heldigvis fikk jeg medhold og slapp å betale. Burde IKEA ha gjort noe annet? Hva tenker du?