Kan du bli permittert på grunn av Coronavirus?

Mange arbeidsplasser er helt stengt ned, tomme for kunder. Restauranter og butikker har veldig lite å gjøre når det ikke kommer kunder. Da er det ikke behov for kelnere, kokker eller folk i kassa. Men er det grunn til å permittere de ansatte?

Permittering vil si at man blir fritatt fra arbeidsplikt. Under permittering mottar man heller ikke lønn fra arbeidsgiver. Vi kan derfor forvente at mange arbeidsgivere vil benytte situasjonen med Coronavirus til å permittere ansatte for å spare utgifter til lønn. Det kan de ikke nødvendigvis gjøre. Det er ikke tilstrekkelig å si at man er permittert på grunn av Coronavirus.

Permittering må være saklig

Permittering må være saklig For å benytte permittering er det et vilkår at det er saklig grunn. Hvis kundene uteblir på grunn av smittefaren, vil bedriften fort tape mye penger og komme i en situasjon der det ikke er økonomisk mulig å beholde arbeidstakerne i jobb. Det vil være en saklig grunn til å benytte seg av permitteringsadgangen.

Permittering må også være nødvendig. Det betyr at det ikke er adgang til å permittere ansatte hvis det er andre oppgaver til dem i bedriften. For eksempel kan jo mange butikker gjøre det bra på netthandel framover. Da må man se på mulighetene for å flytte kassamedarbeidere som har blitt overflødige, over til lager og logistikk.

Vi vil nok også oppleve en del arbeidsgivere som vil benytte seg av situasjonen for å kvitte seg med arbeidstakere som er kranglete og brysomme. Det vil ikke være en saklig grunn. En personlig konflikt vil ikke gi grunnlag for permittering.

Det skal også gjøres en saklig utvelgelse av hvem av de ansatte som skal permitteres. Arbeidsgiveren kan ikke fritt velge hvem som må gå.

Varslingsfrist

Varslingsfrist Som hovedregel er fristen for å varsle de ansatte om permitteringen 14 dager før permitteringen starter. Ved uforutsette hendelser er fristen to dager.

Det gjelder ingen varslingsfrist ved naturhendelser. Det er god grunn til å anta at lovgiver mente å omfatte situasjoner som pandemier i ordlyden, da det ble gjort unntak for naturhendelser. Vanligvis vil man tenke at man er i en force majeure-situasjon når det skjer jordskjelv, flomkatastrofer, hungersnød osv. Også pandemi er en slik situasjon som gjerne regnes med som force majeure. Pandemi omfattes jo også av den språklige forståelsen av ordlyden, som nevner naturhendelser. Det er naturlig å tolke det slik at en smittsom sykdom som rammer mennesker er en naturhendelse.

Likevel har Regjeringen tolket det annerledes. Ifølge Regjeringen og NAV er Coronavirus ikke en naturhendelse som gir grunn til å unnta arbeidsgiver fra plikten til å varsle om permittering 14 dager før. Ved uforutsette hendelser har Regjeringen nå bestemt at varslingsfristen bare skal være to dager.

Da Regjeringen vedtok å stenge skoler, frisører, svømmehaller og restauranter torsdag den 12. mars var det for mange arbeidsgivere en uforutsett hendelse som førte til at de umiddelbart måtte stenge driften. Da har arbeidsgiver to dagers frist til å varsle om permittering.

Lønnsplikt

Arbeidsgiver har normalt plikt til å betale arbeidstakernes lønn i 14 dager. Regjeringen varslet fredag den 13.3.20 at lønnsplikten ved permittering som følge av Coronavirus skal være to dager. Det ligger ikke noen stor endring i dette. I Permisjonslønnsloven fra 1988 var det allerede tatt inn i ordlyden at det ikke gjaldt noen lønnsplikt ved naturomstendigheter.

Dersom man anser en pandemi for å være en naturomstendighet, ville det altså ikke være noen lønnsplikt for arbeidsgiver. Regjeringen bestemte imidlertid at arbeidsgiver skal ha lønnsplikt i to dager. Det betyr at Regjeringen ikke tolker Coronavirus som en naturomstendighet som gjør unntak fra lønns- og varslingsplikten til arbeidsgiver. Dermed vil arbeidsgiver bare være unntatt fra lønnsplikt i mer enn to dager dersom følgene av Coronavirus var uforutsette.

For dem som nå over tid har hatt anledning til å forutse virkningene av pandemien, vil det etter hvert ikke fremstå som så uforutsett. Da må arbeidsgiver betale lønn i 14 dager.

Regjeringen fremstilte dette som et hjelpetiltak til bedriftene. I realiteten erklærte de at arbeidsgiverne hadde lønnsplikt i to dager i stedet for ingen lønnsplikt som ved naturhendelser. Mye taler for at de fleste arbeidsgivere heretter ikke vil kunne påberope seg viruset som noe uforutsett, all den tid vi allerede har sett det spre seg i verden i flere uker.

Åpner for tvister om arbeidsgiver burde ha forutsett konsekvensene

Status i dag at de aller fleste arbeidsgivere har hatt anledning til å forutse virkningene av Coronavirus. Da vil de ha plikt til å betale full lønn til de ansatte i 14 dager. Dermed åpner ordningen for at vi får en rekke tvister mellom arbeidstakere og arbeidsgivere om når konsekvensene av Coronaviruset er uforutsett og ikke.

 

Rett til dagpenger ved permittering

Ansatte som blir permittert har rett til dagpenger fra NAV. Dagpengene utgjør 66% av arbeidsinntekten, men begrenset oppad til 6 ganger Grunnbeløpet. Det vil eksempelvis si at en arbeidstaker med alminnelig arbeidsinntekt på 750.000 vil få redusert lønnen til 395.438, med i verste fall, to dagers forvarsel. Fra 16.03.20 ble dette endret til at man de første 20 dagene av permitteringen mottok full lønn, arbeidsgiver skulle her dekke de 3 første og NAV de resterende 17 dagene.

Etter denne perioden får en en inntekt på minimum 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 prosent av dagpengegrunnlaget mellom 3G og 6G etter. Inntektsgrensen for å ha rett til dagpenger reduseres til 0,75 G

En ny ordning for frilansere og selvstendig næringsdrivende sikrer 80 prosent av gjennomsnittsinntekten for de siste tre årene, begrenset oppad til 6G. De skal også sikres sykepenger fra dag 4 og omsorgspenger fra dag 4.