I mange bilforsikringer er det gjort unntak for skade som skjer når bilen blir kjørt av noen som er beruset eller bedøvet, og der eieren av bilen visste eller burde vite det.
For å nekte å utbetale erstatning må altså eieren av bilen ha visst eller burde visst om at føreren var beruset. Det er selskapet som må bevise at eieren visste at føreren var beruset, dersom de skal avslå erstatning. Du kan altså ikke lastes hvis du overlater bilen til en annen og denne personen senere tar seg et glass. Det er bare hvis du visste eller burde ha visst om beruselsen, at du kan nektes erstatning.
Etter fal § 4-14 skal selskapet uten ugrunnet opphold, etter at det ble kjent med de forhold som kan begrunne avslaget, informere sikrede om dette.
Videre følger det av Avkortningsnemndas uttalelse AKN 2065 at selskapet også må informere om identifikasjonsadgangen for å gjøre innsigelsen gjeldende.
Når gjelder så denne adgangen til å identifisere eieren av bilen med føreren som har lånt den og ruset seg? Det å være “ansvarlig for” motorvognen betyr ifølge ordlyden
“at sikrede bevisst har overlatt ham en omfattende og relativt varig rådighet. Et vanlig, kortvarig brukslån omfattes ikke av bestemmelsen, og heller ikke en mer permanent bruksadgang utløser identifikasjon dersom sikrede står for forvaltningen av gjenstanden.”
I en situasjon hvor brukeren har permanent bruksadgang over en viss periode kan eieren av bilen ikke identifiseres med førerens rusbruk. Det gjelder følgende retningslinjer for de krav som må stilles til omfanget av rådigheten: “Det er ikke tilstrekkelig at man har adgang til å låne bilen etter behov såfremt sikrede eller et annet familiemedlem er bilens hovedbruker og den som reelt bestemmer hvem som kan bruke bilen (RG 1994.1143). Hvis derimot permanent bruksadgang er kombinert med en selvstendig rett til å bestemme over bruken av bilen, kan det tale for identifikasjon. En slik beslutningsrett vil kunne foreligge når sikrede og øvrige familiemedlemmer disponerer egen bil. Et annet moment for identifikasjon er at man har et visst ansvar for driften i form av renhold og fylling av bensin.
Derimot er det ikke nødvendig at føreren har det økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold (RG 1994.1167). Et tredje moment er at bilen er kjøpt inn spesielt med sikte på brukerens behov (RG 1974.689 og 1994.1167). Kravet til “forvaltning” løser seg således opp i flere forskjellige forhold: beslutningsmyndighet i forhold til innkjøp og bruk, og ansvar for renhold, bensin og vedlikehold. Noen av disse funksjonene, men ikke nødvendigvis alle, må være overlatt føreren.
Det avgjørende er altså om den du har overlatt bilen til, har en langvarig og omfattende bruksrett til bilen. Momenter i denne vurderingen er hvem som er bilens hovedbruker og bestemmer over bilen, hvem bilen er kjøpt inn for, hvem som har forvaltningsansvaret etc.
Har du fått avslag på forsikringsdekning? Ta gjerne kontakt
Hei! Velkommen til rettshjelpsadvokaten. Har du erfart noe lignende, vil jeg gjerne høre fra deg.